SVAR PÅ "BRENNENDE HJERTER"

Av Knut Renslemo, Nesbyen

Da jeg leste din artikkel om å være en brennende kristen, fikk jeg et stikk i mitt åndelige hjerte. For kun to dager siden satt jeg i min stue og leste i Bibelen og ba. Plutselig kom Gud til meg helt tydelig og spurte om jeg ville være en brennende kristen eller være en lunken kristen som det står i Åpenbaringen i den Hellige skrift? Med det samme når du får en så klar og konkret tiltale, blir man satt noe ut av spill. Etter hvert som man har lært seg å vandre med Jesus, taler jo ofte Gud til en og i etterkant av et spørsmål må man jo gi Gud et svar. Jeg ropte til Ham: " jeg vil, jeg kan, jeg må og skal bli et brennende vitne for deg". Alt er ferdig. Han har gjort alt. Jeg er blitt korsfestet med Jesus Kristus..................Jeg er satt i Himlen med ham......................og Rom 6, 13 og 19 sier klart at jeg skal stille ALLE MINE LEMMER TIL HANS TJENESTE. Jeg behøver ikke legge noen planer. Jeg behøver ikke sammenkalle eldste for å drøfte hva gjør vi nå! Jeg skal avta Han skal vokse. Det er Ham som er stor i meg, i meg selv er jeg intet. Når alle kristne har innsett dette så er vi klare alle mann/søstre til å gå for Ham. Nå har også jeg innsett at når jeg ikke ser noe i meg selv men hvor utrolig viktig og verdifull jeg er for HAM, da kan jeg gå på Ap gj 9,6: "reis deg opp og gå inn i byen, SÅ SKAL JEG FORTELLE DEG HVA DU SKAL GJØRE. Halleluja! Arne, om jeg bare kunne greid og fortalt deg hvilken fred som har senket seg ned over meg. Angst, prestasjon og stygge tanker m.m. er veket bort , de er ikke mer. Nå først kan Gud bruke meg til å bli en brennende kristen for HAM etter Hans vilje og ikke min!

Må Gud velsigne deg og dine rikelig.

Broderlig hilsen Knut

BRENNENDE HJERTER

For noen år siden hadde jeg en opplevelse med Gud i det jeg skulle legge meg ned og hvile på ettermiddagen. I det jeg har lagt meg ned, begynner Gud å tale til meg. Det han viste meg, skremte meg. Han viste meg hvordan jeg og mange med meg gjør alt vi gjør for det meste som automatikk og ikke av en indre drivkraft. Han viste meg hvordan vi synger våre lovsanger uten å være grepet av innholdet. Hvordan vi åpner vår Bibel uten å forvente å få noe. Vi går til møter av gammel vane uten å forvente noe eller være forberedt på å gi noe. Vi Bare er der med kroppen mens tankene er helt andre steder.

Der din skatt er, der vil ditt hjerte være – sa Jesus! Da er spørsmålet: Hvor eller hva er skatten? Hva har størst verdi for oss? Hvor er vår oppmerksom het rettet? Hva er det som får oss til å løpe, brenne, bli entusiastiske? Hva er første tanke om morgenen når jeg våkner? Hva er det siste jeg har gjort og tenkt om kvelden før jeg legger meg til hvile. Svaret kan gi oss en orientering om hvor vårt hjerte er.

Hva er det å være brennende?

Selvmordsbomberne som ofrer livet sitt for en sak de tror på er brennende på sin måte. Kanskje ikke alle gjør det av hjertet, men dersom vi ser hvordan folkemassene rives med av ideologier og visjoner som forkynnes av ledere som er drevet av nidkjærhet for en sak, får vi en aning om hva det vil si å være brennende.

Se på et forelsket par som gjør alt de kan for å få tid til å være sammen. Hvordan de går opp i hverandre. Hvordan de ser på hverandre og skryter av hverandre. Dette er hjerter i brann. Alt de gjør sammen er drevet av en indre trang etter å forenes. Fordi de elsker hverandre. Dette er å være brennende!

På fotballbanen skriker folk seg hese når laget ”deres” vinner. En villskap kan utvikles til det blir farlig å være på tribunen. Folk mister alle hemninger. De feirer i gatene etter kampen og bruker natta til å feste og juble. Disse er grepet av eller brenner for sitt lag og for fotballen fordi den har stor plass i deres bevissthet.

La Jesus få et slikt rom i vår bevissthet og i våre følelser at vi feirer ham på samme måten! Når lovsangen starter hiver vi oss med fordi vi ønsker å hylle Ham som har frelst oss fra jorden til Gud med sitt blod. Vi feirer Ham og hyller ham og går helt opp i dette. Vi kaster av oss alle hemninger som sier at vi er dumme eller annerledes. Vi er bare opptatt av å hylle og tilbe?

Når vi går til møtet, har vi med oss noe vi ønsker å dele fordi Jesus har blitt så virkelig for oss?

Når vi går til lønnkammeret gjør vi det med glede fordi vi skal møte ham som elsker oss så høyt. Vi skal få en berøring som setter oss i stand til å elske ham enda mer. Arbeide enda mer for Ham og tåle enda mer hån og forakt. Ja, slik vil vi ha det! Brennende hjerter er første steg på veien til revitalisering av Guds menighet i Norge.

GUDS GODHET OG STRENGHET

Se derfor Guds godhet og strenghet – strenghet mot dem som falt, men over deg er Guds godhet, så sant du holder fast ved hans godhet. Ellers skal også du bli hogd av. Rom 11:22:

Gud er GOD! Men han er også hellig! Dette har vi stort sett utelatt i moderne forkynnelse. Var Gud streng bare i den gamle pakt? Har han forandret seg? Eller er han den samme fremdeles som den vi leser om i GT? Svaret er opplagt, ellers er Bibelen et makkverk. Men hvordan tolker vi Gud inn i vår hverdag? Hvordan kan vi se hans godhet og strenghet på en gang. Blir ikke dette motsetninger?

Ettersom vi er oppdratt i en moderne hedonisme og humanisme som fornekter Guds eksistens, blir det vanskelig å forklare Guds vesen. Vi vil helst at folk skal få et positivt syn på Gud! Derfor faller vi i den grøften der vi prøver å få til rasjonelle forklaringer på at Gud finnes og at han handler med oss på en eller annen måte. Vi prøver å få dette til å gå inn i menneskers logikk! Men er det mulig? Prøvde Jesus å gjøre det? Hvorfor fikk han da alle i mot seg? Hvorfor ble han korsfestet? Var det bare jødene som korsfestet ham?

Hvordan forklarer vi Guds godhet midt i en fordervet menneskehet der krig og jordskjelv og andre katastrofer skjer? Vi MÅ gå til Guds ord! Det lar seg ikke gjøre å forklare dette på en rasjonell måte. Vi er nødt til å ta inn over oss at Gud har åpenbart seg gjennom Ordet! Avviser vi dette, bygger vi huset på sand! Vi må la Guds eget ord om hans frelsesgjerning komme tydelig fram. Ellers blir alle forklaringsmodeller bare luftslott. Det er her Gud åpenbarer både sin godhet og sin strenghet. Å holde seg til hans godhet er å holde seg til hans frelsesgjerning gjennom Kristus! Å se hans strenghet er å se hvordan han behandlet sin elskede sønn på korset. Slik behandler Gud synden, og slik behandler han ethvert menneske som ikke anerkjenner hans frelsesverk. Hvorfor sies dette aldri? Vi konsentrerer oss kun om å fremstille Gud som snill og god, men ikke som hellig og rettferdig! Vi er i ferd med å skape et falsk gudsbilde. Noe som vil føre mennesker bort fra Gud.

Så kommer det store spørsmålet som har blitt et hett tema etter 22.juli. Dømmer Gud mennesker i dag på den måten at han SENDER straffedommer til land og enkeltpersoner? Hva sier Bibelen om dette? Ikke mye! Vi vet at Ananias og Saffira falt døde om da de løy for Den Hellige Ånd, at trollmannen Elymas ble blind da Paulus ropte ut en forbannelse over han. Filip uttalte en dom over trollmannen Simon og han ba om forbønn for at ikke noe av det Filip hadde sagt skulle ramme han. Samtidig leser vi at Jesus avviste at det var synd som gjorde at en mann var blind og at tårnet i Siloa ikke falt over dem fordi de var mer syndige enn alle andre. Det eneste vi finner i i historien som helt tydelig er iverksettelse av Guds dom er Jerusalems ødeleggelse i år 70. Men dette var forutsagt før Jesu død og oppstandelse. Dermed kan vi ikke si at den og den ulykken kommer fra Gud. Det har vi ingen rett til. Men det er en annen ting som er lite belyst i alle artiklene om Guds dom, og det er de naturlige konsekvensene av at et land eller en person kaster seg ut i et opprør mot alle Guds ordninger. Det skal vi ser på i neste bloggartikkel.

HVEM ER JESUS?

Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Heb 1:3

Jesus er Guds uttrykte bilde i et menneskelig legeme. Slik Jesus var, slik er Gud. Det Jesus sa, det sier Gud. Det Jesus gjorde, var diktert av Faderen. Ut av hans liv kan vi se hvordan Gud forholder seg til våre synder og til ledere som farer og fører vill.

Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om det var hengt en kvernstein om halsen hans og han var kastet i havet. Mark 9:42

Den som forfører. Det sies ikke noe om hvem det er eller hvilken status denne har. Forførelse kan skje i det små eller i det store offentlige rom. Av store ledere, eller vanlige mennesker som lever et liv andre følger etter. Jesus trekker forføreren til ansvar for det han gjør og feller dermed en dom over ham eller henne. Ikke slik at denne dommen iverksettes der og da, men den vil før eller senere bli iverksatt. Hvorfor sier ingen noe om dette?

Sa aldri Jesus noe til vanlige mennesker om deres synd? Var det bare fariseerne som fikk gjennomgå?

La oss se på noen skriftsteder som kan gi oss en rettesnor.

Han sier til henne: Gå og rop på mannen din, og kom så hit. ¹⁷ Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann! ¹⁸ For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant. Joh 4:16-18

Hvem vil påstå at dette var en fariseer han snakker til her? Han avslører kvinnen og lar henne få anledning til å foreta en selvdom. Hun innrømmer sannheten og Jesus fortsetter samtalen. Her er det ingen pekefinger eller utidig irettesettelse fra mennesker som selv er under dom fordi man selv ikke lever rent. Nei, det er den rene og hellige som avslører henne. Slik er det også Guds vilje at våre liv skal være så rene og hellige at det i seg selv avslører våre medvandrere i hverdagen.

Verden kan ikke hate dere. Men meg hater den, fordi jeg vitner om den at dens gjerninger er onde. Joh 7:7

Var det fariseerne han mente? Neppe! Er vi redde for å bli hatet fordi vi lever annerledes? Redde for å bli upopulære og støtt ut av det gode selskap. Er vi redde for å si i fra når synden skriker oss midt opp i ansiktet og river mennesker i filler rett foran øynene våre. Når unge mennesker dras ut i fornedrelse som setter varige spor i livene deres? Når NRK serverer såkalt opplysende underholdning som er ren perversitet. Skal vi da bare sitte og tie stille? La ungdommer i tusenvis gå til helvete uten å bry oss! Hva kaller Bibelen dette? Svik! Forræderi! Feighet! Vi må være rede til å stå opp for sannheten, koste hva det koste vil!

Da laget han seg en svepe av rep og drev dem alle ut av templet, med sauene og oksene. Pengevekslernes penger tømte han ut og bordene deres veltet han. Joh 2:15:

Var det fariseere som solgte og kjøpte? Neppe! Jeg er redd vi ville tatt avstand fra Jesus, fordi han var for kontroversiell, om dette hadde skjedd i dag! Tør vi å si i fra at sann gudsfrykt ikke er forenlig med å drikke seg full, drive hor, leve sammen før man er gift, snyte på skatten, servere hvite løgner osv. Tør vi å si i fra til våre kristne venner at slik atferd er synd?

Egil Svartdal sa for en tid tilbake at ”Jesus er ingen kosebamse”. Det er meget treffende sagt. Når vi i tillegg ser hvordan han behandlet fariseerne, eller de som trodde på ham, skjønner jeg ikke hvordan man kan skape et bilde av Jesus som den snille og koselige Jesus som aldri sa noe som støtte noen eller forarget noen. Hva sa han til sine trofaste tilhengere?

³⁶ Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. ³⁷ Jeg vet at dere er av Abrahams ætt. Men dere søker å drepe meg, fordi mitt ord ikke får rom hos dere. ³⁸ Jeg taler det jeg har sett hos min Far, og dere gjør det dere har hørt av deres far. Joh 8:36-38

Med disse ordene gjorde Jesus seg upopulær blant de som var hans tilhengere. Han talte til ”de som var kommet til tro på ham”! Til slutt ville de steine ham! Likevel valgte han å si sannheten isteden for å bli populær. Hvordan er det vi velger? Hva sier vi når vi forkynner Guds ord? Hva sier vi i samtaler med venner? Forråder vi Jesus, eller tør vi å stå for det han står for?

MILDE JESUS

Er vi i ferd med å skape et forvrengt gudsbilde?

I debatten etter 22.juli har vi fått et virvar av oppfatninger av hvordan Gud forholder seg til våre synder og et lands moralske oppløsning. Mange har prøvd å forklare Gud og hans forhold til dette uten å bruke særlig tid på å sette seg grundig inn i materialet: Hva sier Bibelen? Hvilket Gudsbilde får vi presentert der? Er det ikke Jesus som har vist oss hvem og hvordan Gud er? Den eneste som har gått litt dypere inn i materien er Johannes Kleppa i den kristne dagsavisen Dagen.

Før jul fikk vi et ”Intervju med Jesus” der Agderposten hadde bedt Kai Johansen å sette ned spørsmål og svar i et tenkt intervju. Her får vi presentert en Jesus som frikjenner skaperen av programmet ”Trekant”, Håkon Moslet. Jesus roser ham og sier at han er en grensesprengende og oppfinnsom mann. Han ville inkludert ham, sies det i intervjuet. Er dette en riktig fremstilling av Jesus som representant for Gud og hans vesen? Ville Gud uten videre ha rost denne mannen som har presentert så mye pervers underholdning og brutt så mange barrierer mot en grenseløs løssluppenhet der unge mennesker forføres til å tro at sex bare er til for egen nytelse?

Debatten etter 22. juli har også båret preg av sterke ytringer der man setter de ”konservative” i bås og snakker om ”grums i pinsekarismatiske miljøer”. Dersom kommer med den aller minste antydning angående Guds dom er man med en gang vranglærer og man dømmes nor og ned. Vi er livredde for at folk skal oppfatte oss som dømmende og tror folk vil forkaste evangeliet dersom de får et bilde av Gud som dommer. Men er et bilde av Gud som dommer egentlig feil? Er han bare mild og god? Hva med dommen på den ytterste dag, og hva om han dømmer synd for å ivareta den svake del av befolkningen. De som overkjøres av kynisme og hovmod? De som kastes ut i krig og elendighet?

Jeg siterer en av hevnsalmene: Og menneskene skal si: Sannelig, den rettferdige får sin lønn! Det er sannelig en Gud som dømmer på jorden! Sal 58:12. Er vi i ferd med å skape en Gud med korslagte armer? En Gud som er lik buddhistenes gud Buddha? En gud som overhodet ikke bryr seg det minste om hvordan det står til på hans egen jord? En gud som med korslagte armer bare sitter og ser på at mennesker daglig utsettes for grusomheter? Tar vi hans langmodighet som et tegn på at han bare er interessert i antall frelste og ellers ikke bryr seg?

-        I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, 20 de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, 1Pet 3:19f

Gud er tålmodig. Han venter og ser etter om noen omvender seg. Han var til og med villig til å spare Sodoma og Gomorra dersom det var ti rettferdige i byen. Han gav også Jesabel ”tid til å omvende seg”, men hun ville ikke. Dermed kom Guds dom over henne. De landene som prøvde å hindre Israel å innta landet fikk også sin dom av Gud. Han lot Israel slå dem og innta byene deres en etter en. De hadde fått sin nådetid og forkastet Gud tilbud. Dette var hedningnasjoner. Hvordan kan vi være så skråsikre på at Gud ikke har en finger med i hendelser i dagens verden? Hvorfor ikke litt mer ydmykhet i forhold til å forstå Guds vesen? Han er tross alt GUD, Den All mektige!

Etter hvert skal vi se nærmere på Jesu liv og se om det er slik at han overhodet ikke konfronterte mennesker med deres synd. Man sier at det bare var fariseerne som ble konfrontert. Er det riktig? Alle andre behandlet han mildt og varsomt. Vi skal ta opp noen av tekstene fra NT og se om dette er rett bilde av Jesus og dermed av Guds vesen.

RØTTER 4

Når vi i dag og dagene fremover feirer en 2000 år gammel tradisjon med røtter i en hendelse som de aller fleste er fortrolige med og gleder seg over, skal vi gjøre det med glede og takknemlighet. Vi feirer ikke et barn, men selve sentrum i verdenshistorien. Vi snakker om før og etter Kristus i alle land som er fortrolige med eavngeliet. Hans fødsel står midt i verdenshistorien.
Jesus er verdens midtpunkt uansett om man prøver å bruke "Etter vanlig tidsregning" EVT aldri så mye. Jesus er født og han lever! Han vil komme for annen gang og vise at det er han som er verdens skaper og opprettholder. Han skal vise at han er den vi har feiret og tilbedt i generasjoner over hele verden! Hvilket strålende budskap!
ØNSKER ALLE BLOGGENS LESERE GOD JUL!

RØTTER 3

Nattverdens røtter finner vi allerede i Israels utgang fra Egypt. Når Jesus siden innstifter den nye pakts måltid sier han at han har lengtet etter dette måltidet. Det viser hvor høyt dette måltidet sto i Jesu øyne og hvor mye nattverden, eller brødsbrytelsen som dette måltidet også kalles, betyr i Guds øyne. Dette var et kjærlighetsmåltid hvor Gud forenet seg med sitt folk på en spesiell måte.

Jeg skal ikke berøre det som har med liturgi å gjøre, men peke på grunnelementene i dette måltidet. For en dypere innsikt i liturgiens betydning kan di lese innleggene til Bjørn Olav Hansen på hans blogg. Her er det mye å hente selv om enkelte ting kan virke fremmed for noen.

”Til minne om meg” er en viktig del av måltidet. Minnes vi virkelig Jesu død og oppstandelse når vi har nattverd i våre frikirkelige forsamlinger. Når vi deler ut brødet og nesten får en følelse av å ha vært med på en foretningsmessig affære. Tror vi at vi viderefører røttene til dette måltidet slik vi forvalter det? Sitter vi igjen med et dypt inntrykk av Jesu død, hans offer, hans kjærlighet og hans direkte nærvær når vi feirer dette? Er det høytid og tilbedelse over det vi gjør, eller ren rutine?

Jesus sier jo at ”Dette er den nye pakten i mitt blod”. Det kan tyde på at nattverden er et paktsmåltid der vi fornyer pakten med Herren og på en sterk måte bekjenner oss til Ham. At vi overfor alle som kjenner oss tilkjennegir hvem vi tror på og har gitt oss hundre prosent til. Dette er viktig og jeg har en følelse av at vi tar dette for lettvint.  

Jesus sa også: ”Dette er mitt legeme som gis for dere” og Paulus følger opp med å anklage Korinterne for at de ikke gjorde forskjell på Herrens legeme og annen mat. Derfor var det mange syke og mange sovnet inn før tiden blant dem. Kan det være at vi hadde hatt mer helbredelse og mer liv blant oss om vi oppjusterte betydningen og på en ærlig måte søkte røttene til dette måltidet? At det virkelig minte oss om at ”Ved hans sår har vi fått legedom”! Jeg skulle ønske vi kunne finne en god måte å feire dette måltidet på som kunne innplantes i frimenigheter uten at det skulle vekke strid og sterke meningsmotsetninger. Det ville berike oss. Det er mye mer å si om dette, men jeg velger å avslutte her. Så kan DU gå videre og be Herren om å gi deg åpenbaring!